Vær obs på at bildene her inne er ganske dårlige å mangelfulle, men teksten er ganske god. Det kommer nye bilder fortløpende! MEN quizene på slutten skal være ganske gode!

Denne siden gir deg oversikt over bein, ledd, muskler og nerver i hofte og lår. Du skal forstå hvordan hofteleddet er bygd opp, hvordan det beveger seg, og hvilke muskler og nerver som er ansvarlige for bevegelsene. Du vil også lære om viktige kliniske poenger og tidligere eksamensrelevante detaljer.

Hofteleddet og de bærende strukturene

Hofteleddet er et dypt og stabilt kuleledd, og dannes der lårbeinet (femur) møter hoftebeinet (os coxae). Os coxae består egentlig av tre bein som har vokst sammen: ilium, ischium og pubis. Disse tre møtes i en skålformet struktur kalt acetabulum, som utgjør leddskålen i hofteleddet. Her hviler hodet på lårbeinet – caput femoris – og sammen danner de et ekte kuleledd med stort bevegelsesutslag.

Selv om hofteleddet har stor bevegelsesfrihet, er det også laget for å tåle stor vekt. Hver gang du går, løper eller står, bærer hofteleddene hele kroppens tyngde. Derfor er stabilitet viktig, og den oppnås gjennom en kombinasjon av leddkapsel, kraftige ligamenter og muskler.

---

Kjenn dine landemerker

Når du studerer hofte og lår, er det noen beinstrukturer du må kunne kjenne igjen – både i teorien og med fingrene dine på pasienter og modeller.

På hoftebeinet (os coxae) finner du:

• Spina iliaca anterior superior (SIAS) – dette er den fremre hoftespissen du kan kjenne på deg selv helt foran på hoftekammen.
• Spina iliaca posterior superior (SIPS) – ligger bak på hoftekammen, og kan ses som to små groper nederst på ryggen hos slanke personer.
• Tuber ischiadicum – også kalt sitteknuten. Det er denne delen du faktisk sitter på, og det er her flere av de store setemusklene har sitt utspring.
• Foramen ischiadicum – to åpninger som dannes av ligamenter og bein, hvor nerver og blodkar passerer.

På lårbeinet (femur) er viktige strukturer:

• Trochanter major og minor – store knuter på øvre del av lårbeinet hvor mange muskler fester.
• Collum femoris – lårhalsen, som er utsatt for brudd, spesielt hos eldre.
• Linea aspera – en lang benkam på baksiden av femurskaftet, hvor flere muskler fester.

Hofteleddets stabilitet: ligamentenes rolle

Rundt hofteleddet ligger en sterk leddkapsel som forsterkes av tre hovedligamenter. Disse ligamentene er stramt spent opp og bidrar til å holde hodet av lårbeinet på plass i acetabulum.

• Lig. iliofemorale er det kraftigste ligamentet i kroppen og hindrer at hoften overstrekkes når vi står oppreist.
• Lig. pubofemorale motvirker overdrevet bevegelse utover – altså abduksjon.
• Lig. ischiofemorale stabiliserer leddet mot innoverrotasjon og ekstensjon.
• I tillegg har vi ligamentum capitis femoris, et lite leddbånd som går fra fovea capitis (en liten grop på lårhode) inn til acetabulum. Dette inneholder små blodkar som er viktige i barnealderen, men har liten mekanisk betydning hos voksne.

Hvordan beveger hofteleddet seg?

Som et ekte kuleledd kan hofteleddet bevege seg i mange retninger:

• Fleksjon: å bøye hoften (løfte låret fremover)
• Ekstensjon: å strekke hoften (føre beinet bakover)
• Abduksjon: føre låret ut fra midtlinjen
• Adduksjon: føre låret inn mot midtlinjen
• Innoverrotasjon: rotere låret innover
• Utoverrotasjon: rotere låret utover

Bevegelsene er størst når ligamentene er slakke, som ved fleksjon, og minst når de er stramme, som ved ekstensjon. For eksempel vil lig. iliofemorale bli stramt når vi står oppreist og hindrer at vi faller bakover ved å stabilisere leddet passivt.

Hvor mye kan vi bevege oss?

Bevegelsesutslagene varierer, men typiske tall er:

• Fleksjon: opp mot 120 grader
• Ekstensjon: rundt 30 grader
• Abduksjon: ca. 45 grader
• Adduksjon: ca. 30 grader
• Rotasjon: ca. 45 grader innover og utover

---

Kliniske tester og refleksjon

• Trendelenburgs tegn er en klassisk test for svakhet i gluteus medius og minimus. Ved ståing på ett bein vil bekkenet synke ned på motsatt side hvis disse musklene er svake.

Trendelenburgs tegn er en klassisk klinisk test som brukes for å avdekke svakhet i hofteabduktorene, spesielt gluteus medius og gluteus minimus, som innerveres av n. gluteus superior.
Når en person står på ett bein, må disse musklene trekke seg sammen for å holde bekkenet horisontalt. Dersom de er svake på den stående siden, klarer de ikke å løfte bekkenet på motsatt side, og det vil synke ned – dette kalles et positivt Trendelenburgs tegn. Det er altså alltid bekkenet på den friske siden som synker, mens svakheten sitter på den siden man står på. Dette kan skyldes muskelskade, nerveskade eller forstyrret hofteanatomi, og er spesielt relevant etter hoftekirurgi eller ved medfødte tilstander som hoftedysplasi.

FABER-testen (Patrick’s test) brukes for å undersøke hofteleddet og iliosakralleddet. Hoften plasseres i fleksjon, abduksjon og utoverrotasjon – og smerte kan gi informasjon om ledd eller muskelproblematikk.

Muskler i hofte og lår – organisert etter funksjon og losje

Musklene i hofte og lår kan inndeles i tre hovedgrupper – eller losjer – som hver har sin funksjon, innervasjon og plassering. Det gir struktur i læringen og gjør det lettere å huske dem, spesielt til praktisk eksamen og disseksjon. Hver losje har typiske bevegelser den står for, og innerveres av egne nerver. Å forstå denne organiseringen gjør det lettere å se sammenheng mellom anatomi og funksjon – og lettere å kjenne igjen skader og kliniske funn.

---

Den fremre losjen – hoftebøyere og knestrekker

Musklene i den fremre losjen ligger på fremsiden av låret og har hovedoppgave å bøye i hofteleddet og strekke i kneleddet. Den viktigste nerven her er n. femoralis, som også forsyner huden på fremsiden av låret.

De viktigste musklene her er:

• M. iliopsoas
  Dette er en sammenslåing av m. psoas major (fra ryggsøylen) og m. iliacus (fra innsiden av hoftekammen).
  Sammen er de kroppens kraftigste hoftebøyer.
  Den fester seg på trochanter minor og løfter låret når vi går, løper eller sitter.
• M. sartorius
  Kroppens lengste muskel, slynger seg skrått fra SIAS til innsiden av kneet. Den deltar i fleksjon både i hofte og kne, og bidrar også til abduksjon og utoverrotasjon av låret – “skredderstillingsmuskelen”.
• M. quadriceps femoris
  Består av fire hoder (rectus femoris, vastus lateralis, vastus medialis og vastus intermedius) og er hovedansvarlig for ekstensjon i kneleddet.
  Rectus femoris er det eneste hodet som også krysser hofteleddet og deltar i fleksjon der.

💡 Klinikk: Ved skade på n. femoralis (f.eks. ved bekkenbrudd eller under regionalbedøvelse), kan pasienten få problemer med å rette ut kneet, og patellarrefleksen kan være svekket.

Den mediale losjen – adduktorene

Musklene på innsiden av låret utgjør den mediale losjen, og deres hovedoppgave er å addusere låret, altså trekke det inn mot midtlinjen. De spiller også en viktig rolle i å stabilisere bekkenet under gange og ståing. De innerveres hovedsakelig av n. obturatorius, som kommer gjennom obturatorforamen.

De viktigste musklene her er:

• M. adductor longus, brevis og magnus
  Disse musklene ligger i lag, og spesielt magnus er en stor og kompleks muskel som delvis også innerveres av n. ischiadicus. De fester seg langs linea aspera og trekker låret inn mot midtlinjen.
• M. gracilis
  En slank muskel som strekker seg helt ned til innsiden av tibia og inngår i pes anserinus sammen med sartorius og semitendinosus. Bidrar i både adduksjon, fleksjon og lett innadrotasjon i kneet.
• M. pectineus
  En kort adduktor som i mange tilfeller får dobbelt innervasjon fra både n. femoralis og n. obturatorius.
• M. obturatorius externus
  Denne muskelen roterer låret utover og ligger dypt i medialregionen.

💡 Klinikk: Ved skade på n. obturatorius kan pasienten ha redusert evne til å krysse bena eller holde balansen i stående stilling med samlede ben. Dette kan også gi smerte i lysken og medial lår.

Glutealregionen og dype hoftemuskler

Glutealregionen er mer enn bare setemuskler – den er et viktig område for både hoftebevegelser, gange og stabilitet. Her finner vi noen av kroppens mest kraftfulle muskler, i tillegg til flere små og ofte oversette strukturer som har avgjørende betydning for rotasjon og finjustering av bevegelser i hofteleddet.

---

Gluteus-gruppen – kraft og kontroll

M. gluteus maximus

Dette er kroppens største og mest kraftfulle muskel, og dens hovedfunksjon er ekstensjon i hofteleddet – særlig ved kraftige bevegelser som løfting, klatring eller løping. Muskelen fester seg både på tractus iliotibialis og på femur, og bidrar også til utoverrotasjon av låret.
Gluteus maximus innerveres av n. gluteus inferior.

💡 Klinisk tips: Gluteus maximus er mindre aktiv ved vanlig gange, men veldig aktiv ved aktiviteter som krever styrke. Svakhet her kan gi redusert kraft i hofteekstensjon og problemer med å reise seg fra sittende.

---

M. gluteus medius og minimus

Disse to musklene ligger dypere og mer lateralt. De er hovedansvarlige for abduksjon i hofteleddet, men viktigst av alt: de stabiliserer bekkenet under gange.
Når du står på ett bein, er det gluteus medius og minimus på den stående siden som forhindrer at bekkenet tipper til motsatt side. Dette er forklaringen bak Trendelenburgs tegn.

Begge musklene innerveres av n. gluteus superior.

💡 Klinikk: Skade på n. gluteus superior kan gi positivt Trendelenburgs tegn. Dette ses som bekkenfall på motsatt side når pasienten står på ett bein – et klassisk eksamensspørsmål.

---

M. tensor fasciae latae (TFL)

En mindre muskel som ligger helt lateralt, og som fester seg i tractus iliotibialis – en lang bindevevsstruktur som går ned til laterale tibia. TFL deltar i fleksjon, abduksjon og innoverrotasjon av hoften, og er med på å stramme tractus iliotibialis og stabilisere kneleddet. Innerveres også av n. gluteus superior.

De små, dype rotatorene

Dypere i setet, under gluteus maximus, ligger en gruppe små, men viktige muskler som alle bidrar til utoverrotasjon av hofteleddet og stabilisering av femur i acetabulum.

Disse inkluderer:

• M. piriformis – løper gjennom foramen ischiadicum majus og kan påvirke n. ischiadicus ved stramming eller inflammasjon (piriformissyndrom)
• M. obturatorius internus
• M. gemellus superior og inferior
• M. quadratus femoris

Disse musklene ligger tett inntil hverandre og har lignende funksjoner. Sammen danner de en slags “rotatormansjett” for hoften, som gir finjustering og presisjonskontroll. De fleste innerveres av egne små nerver fra plexus sacralis.

💡 Klinisk: Piriformis er kjent for å kunne trykke på n. ischiadicus og gi isjiaslignende smerter uten prolaps – dette kalles piriformissyndrom.

Nervøs og vaskulær forsyning til hofte og lår

Bevegelse og funksjon i hofte og lår er avhengig av god kommunikasjon mellom sentralnervesystemet og musklene – altså nerver. Samtidig trenger vevet oksygen og næring via blodkar. Når vi forstår hvordan nervene og karene løper, skjønner vi også hvorfor visse skader gir typiske symptomer, og hvorfor visse injeksjoner må settes med presisjon.

Nervetilførsel – plexus lumbalis og sacralis

Nervene i hofte- og lårregionen kommer hovedsakelig fra to nervepleksus:

Plexus lumbalis (L1–L4)

Denne nerveflettingen ligger i bakre bukvegg og gir opphav til blant annet:

• N. femoralis
  Den største motoriske nerven fra plexus lumbalis. Den passerer under lig. inguinale, lateralt i femoralkanalen, og forsyner:
  • M. iliopsoas, m. sartorius og m. quadriceps femoris (altså fremre lårmusklene)
  • Huden på fremsiden av låret og mediale legg via n. saphenus
• N. obturatorius
  Går gjennom canalis obturatorius og inn i medial lår, hvor den forsyner adduktorgruppen og huden medialt på låret.

Plexus sacralis (L4–S4)

Dypere og lenger kaudalt finner vi plexus sacralis, som blant annet gir:

• N. gluteus superior
  Går gjennom foramen suprapiriforme og forsyner m. gluteus medius, minimus og m. tensor fasciae latae.
  Skade gir Trendelenburgs tegn.
• N. gluteus inferior
  Går gjennom foramen infrapiriforme og innerverer m. gluteus maximus.
  Skade gir redusert hofteekstensjon – du vil se vansker med å reise seg fra stol.
• N. ischiadicus
  Kroppens største nerve! Går også gjennom foramen infrapiriforme og nedover bakside lår. Den forsyner hele bakre losje (hamstrings) og fortsetter nedover som n. tibialis og n. fibularis.
  Skade gir utfall i knefleksjon og svekket kraft i legg og fot.

Blodforsyning til hofte og lår – forstå sammenhengen

God blodforsyning er helt avgjørende for at hofte og lår skal fungere normalt, og for at vev skal hele etter skade. Her er det viktig å kjenne til hvor hovedarteriene kommer fra, hvordan de forgrener seg, og hvilke strukturer de forsyner. Dette er ofte gjenstand for både teoretiske og kliniske eksamensspørsmål.

Arteriell forsyning

Den viktigste arterien i lårregionen er a. femoralis, som dannes når a. iliaca externa passerer under ligamentum inguinale (lysken). A. femoralis fortsetter nedover låret og gir fra seg flere viktige grener.

A. femoralis profunda (den dype femoralarterien)

Denne går dypere inn i låret tidlig og er den viktigste blodforsyningen til muskulaturen i låret. Den avgir flere perforantarterier, som borer seg gjennom musklene og gir blod til både fremre og bakre lårmuskler.

---

A. circumflexa femoris medialis og lateralis

Disse to arteriene slynger seg rundt øvre del av lårbeinet og er kritisk viktige for hofteleddets blodforsyning.

• A. circumflexa femoris medialis:
  Denne er spesielt viktig – den går bak og inn til collum og caput femoris, altså lårhalsen og lårhodet. Dette er en sårbar blodforsyning som lett kan skades ved lårhalsbrudd.
• A. circumflexa femoris lateralis:
  Går mer lateralt og forsyner deler av lårmuskulaturen og det omkringliggende vevet.

💡 Klinisk betydning:
Ved brudd i lårhalsen – som er vanlig hos eldre – kan a. circumflexa femoris medialis ryke, og da kuttes blodforsyningen til caput femoris. Dette gir høy risiko for nekrose (vevsdød), og er en viktig grunn til at slike brudd ofte krever kirurgisk behandling med protese.

---

Venøs drenasje

Blodet må også fraktes vekk – og det skjer hovedsakelig via v. femoralis, som følger samme løp som arterien og drenerer låret og underekstremiteten tilbake mot hjertet.

💡 Klinisk betydning:

• Dyp venetrombose (DVT) kan dannes i v. femoralis, spesielt etter kirurgi eller langvarig immobilitet.
• DVT er en viktig differensialdiagnose ved legghevelse, smerte og rubor, og kan gi livstruende lungeemboli.

Anatomiske rom og passasjer i hofte og lår

Kroppen vår er organisert slik at nerver og blodkar følger bestemte “veier” gjennom vev. Noen ganger danner bein, muskler, fascier og ligamenter sammen små passasjer – anatomiske “rom” – som strukturer må passere gjennom for å nå frem dit de skal. For å forstå hvor nerver og kar går (og hvorfor de kan komme i klem eller bli skadet), må vi kjenne til disse passasjene. Her går vi gjennom de viktigste i hofte og lår.

Trigonum femorale – lyskens trekant

Trigonum femorale, eller lårtriangelet, er et overflatisk rom rett under lysken – og det viktigste området for tilgang til store kar.

Begrensninger:

• Lateralt: m. sartorius
• Medialt: m. adductor longus
• Superiort (taket): lig. inguinale
• Gulvet dannes av m. iliopsoas og m. pectineus

Innhold (fra medialt → lateralt):
👉 VAN – V. femoralis, A. femoralis, N. femoralis
(huskeregel: “medial → lateral = V-A-N”)

Klinisk betydning:

• Vanlig sted for innføring av kateter (a. femoralis)
• Lett tilgjengelig for blødninger eller kompresjon
• Svakhet i veggen her kan gi lårbrokk

Canalis adductorius – Hunters kanal

Dette er en dyp kanal i midtre del av låret hvor a. og v. femoralis passerer fra trigonum femorale til bakre del av kneet (fossa poplitea).

Avgrensninger:

• Anteriort og lateralt: m. vastus medialis
• Posteriort: m. adductor longus og magnus
• Taket: membrana vastoadductoria og sartorius

Innhold:

• A. femoralis
• V. femoralis
• N. saphenus (sensorisk gren fra n. femoralis)

Kanalen ender i hiatus adductorius, en åpning i m. adductor magnus hvor karene går over i a. poplitea bak kneet.

Lacuna vasorum og lacuna musculorum

Disse to passasjene ligger rett under ligamentum inguinale, og utgjør veien fra bekkenet og inn i låret. De er adskilt av arcus iliopectineus (en fascielinje).

Lacuna vasorum (medialt)

Her går de vaskulære strukturene:

• A. femoralis
• V. femoralis
• Lymfekar og lymfeknuter (→ viktig ved lymfekreft og infeksjon)

Lacuna musculorum (lateralt)

Her går muskler og nerver:

• M. iliopsoas
• N. femoralis
• N. cutaneus femoris lateralis

---

Foramen ischiadicum majus og minus

Disse to åpningene i bekkenet dannes av lig. sacrotuberale og sacrospinale og er viktige passasjer for strukturer som skal fra bekkenet og ut til setet og låret.

Foramen ischiadicum majus

Her går:

• M. piriformis (deler foramen i to)
• N. gluteus superior (suprapiriformt)
• N. gluteus inferior, n. ischiadicus og a/v glutea inferior (infrapiriformt)

Foramen ischiadicum minus

Her går:

• M. obturatorius internus
• N. pudendus og kar til perineum

💡 Klinisk:

• N. ischiadicus kommer ut gjennom foramen infrapiriforme, og kan skades ved feilplassert injeksjon i setet!

📚 Anki-kort

Obs, tomt! Kommer etterhvert <3

📝 Eksamensoppgaver

Anbefaler å ta quiz først.

👨‍⚕️ Klinisk case

Obs, tomt! Kommer etterhvert <3

❓ Test deg selv

Dette er en lang-ass-quiz, men den tester mange viktige kliniske poeng.