Vær obs på at bildene her inne er ganske dårlige å mangelfulle, men teksten er ganske god. Det kommer nye bilder fortløpende! MEN quizene på slutten skal være ganske gode!

Albue og underarm utgjør forbindelsen mellom overarmen og hånden – en region som ikke bare muliggjør kraftfulle bevegelser som løfting og bæring, men også finjusterte stillingsendringer som å snu håndflaten eller plassere hånden nøyaktig der vi ønsker den. Det er i denne delen av kroppen vi finner samspillet mellom kraft og presisjon, og forståelsen av anatomien her er avgjørende for å mestre alt fra klinisk undersøkelse til kirurgiske inngrep og eksamensspørsmål.

Albueleddet er mer enn bare et “hengsel” – det består av tre funksjonelle komponenter som sammen gjør det mulig å bøye og strekke armen, samt å vri underarmen (pronasjon og supinasjon). Dette skjer i et tett samarbeid mellom radius og ulna, og styres av både muskulatur, leddflater og ligamenter.

Underarmen rommer to parallelle knokler, radius og ulna, som beveger seg i forhold til hverandre via to radioulnare ledd og en sterk bindevevsmembran (membrana interossea). I tillegg er det et rikt muskellag organisert i fleksor- og ekstensorgrupper, tydelig avgrenset i et fremre og bakre kompartment.

Blodforsyning og nerveforsyning er i denne regionen spesielt viktig – og sårbar. Flere av armens viktigste perifere nerver passerer gjennom albueområdet og videre ned i underarmen, og deres nære relasjon til både knokler og muskler gjør dem utsatt ved traume eller kompresjon. I tillegg finnes det et tett nettverk av arterielle anastomoser rundt albuen, noe som har både klinisk og kirurgisk betydning.

Skjelett og ledd i albue og underarm

Albueleddet er anatomisk sett mer komplekst enn det først kan virke. Selv om det ofte omtales som et hengselledd, er det i realiteten en kombinasjon av tre leddforbindelser mellom tre knokler: humerus, ulna og radius. Disse danner til sammen ett funksjonelt leddkompleks, der fleksjon og ekstensjon i overarmsretning kombineres med rotasjonsbevegelser i underarmen.

Knokler i albue og underarm

Distalt på humerus finner vi to leddflater:

• Trochlea humeri, en spoleformet leddflate som artikulerer med incisura trochlearis på ulna
• Capitulum humeri, en liten kuleformet flate som artikulerer med caput radii

Ulna er den mediale av de to underarmsknoklene, og er kraftig utformet proksimalt med olecranon (albuespissen), processus coronoideus og leddflaten incisura trochlearis, som danner hengselleddet med humerus.

Radius er den laterale knokkelen og har proksimalt en sirkulær leddflate, caput radii, som artikulerer både med humerus (capitulum) og med ulna (i art. radioulnaris proximalis). Det er denne som gjør rotasjon mulig.

---

Albueleddets leddkomponenter

De tre leddene som inngår i albueleddet er:

1. Articulatio humeroulnaris
   Dette er et ekte hengselledd mellom trochlea humeri og incisura trochlearis på ulna. Det tillater fleksjon og ekstensjon i sagittalplanet – altså bøying og strekking av albueleddet.
2. Articulatio humeroradialis
   Dette er et kuleledd mellom capitulum humeri og caput radii. Selv om det anatomisk er et kuleledd, er bevegelsen her begrenset av leddkapsel og ligamenter. Det deltar i både fleksjon/ekstensjon og i rotasjon (pronasjon/supinasjon).
3. Articulatio radioulnaris proximalis
   Dette er et ekte dreieledd mellom caput radii og incisura radialis på ulna. Her tillates rotasjon av radius rundt ulna, noe som gir bevegelsene pronasjon og supinasjon i underarmen.

Disse tre leddene er omgitt av en felles leddkapsel og regnes derfor funksjonelt som ett ledd – articulatio cubiti.

---

Bevegelser i albue og underarm

• Fleksjon og ekstensjon skjer i art. humeroulnaris og art. humeroradialis. Full fleksjon gir omtrent 140–150° vinkel, mens full ekstensjon (0°) gir strak arm.
• Supinasjon og pronasjon skjer i art. radioulnaris proximalis og distal radioulnaris (ved håndleddet), og gir til sammen ca. 160–180° rotasjonsbevegelse. I supinasjon peker håndflaten opp, i pronasjon ned.

---

Viktige ligamenter

Leddet stabiliseres av en rekke ligamenter som forhindrer sideveis bevegelse og sikrer rotasjon:

• Lig. collaterale ulnare stabiliserer medialsiden av leddet. Viktig for idrettsutøvere, særlig kastere.
• Lig. collaterale radiale ligger lateralt og gir støtte mot varus-stress.
• Lig. anulare radii holder caput radii på plass i incisura radialis og muliggjør rotasjon av radius – altså supinasjon og pronasjon.

Ved skader på disse ligamentene, særlig hos barn, kan man få en “pulled elbow” – subluksasjon av caput radii, ofte ved plutselig drag i armen.

---

Membrana interossea

Radius og ulna er bundet sammen langs skaftet av en sterk bindevevsmembran – membrana interossea antebrachii. Denne fungerer både som en stabiliserende struktur og som en flate for muskelfester. I tillegg fordeler den krefter mellom knoklene, og er involvert i passasje av kar og nerver mellom fremre og bakre kompartment.

Muskler i den proksimale underarmen

Underarmen inneholder en stor mengde muskler som kontrollerer både bevegelsene i albueleddet og de mer presise bevegelsene i hånd og fingre. Disse musklene er organisert i to tydelige grupper – en fremre kompartment (fleksorer og pronatorer) og en bakre kompartment (ekstensorer og supinatorer). Hver av disse muskelgruppene har felles utspring, innervering og funksjonell organisering.

Fremre kompartment – fleksorer og pronatorer

De fleste musklene i fremre kompartment har sitt felles utspring fra epicondylus medialis humeri, og går videre ned mot håndledd og fingre, hvor de utfører fleksjon. Disse musklene er hovedsakelig innervert av n. medianus, med noen unntak (spesielt ulnarinnerverte muskler).

Man deler fleksorene inn i tre lag: overfladisk, middels og dypt.

Overfladisk lag (4 muskler)

1. M. pronator teres – pronerer underarmen og hjelper svakt til med fleksjon i albuen.
2. M. flexor carpi radialis – bøyer og radialdevierer håndleddet.
3. M. palmaris longus – svak fleksor av håndleddet, ofte fraværende.
4. M. flexor carpi ulnaris – bøyer og ulnardevier håndleddet, innerveres av n. ulnaris.

Alle disse har utspring fra den mediale epikondylen og går ned mot håndleddet.

Middels lag (1 muskel)

• M. flexor digitorum superficialis – bøyer PIP-leddene i fingrene (ledd nummer 2 i fingrene), i tillegg til MCP-ledd og håndledd.

Dypt lag (3 muskler)

1. M. flexor digitorum profundus – bøyer DIP-leddene i fingrene (ytterste ledd), og innerveres delvis av n. ulnaris (ulnare fingre) og n. medianus (radiale fingre).
2. M. flexor pollicis longus – bøyer tommelens ledd, viktig for griping.
3. M. pronator quadratus – firkantet muskel som ligger distalt og pronerer underarmen.

Bakre kompartment – ekstensorer og supinatorer

Disse musklene har sitt felles utspring fra epicondylus lateralis humeri og går bakover mot håndledd og fingre. De er alle innervert av grener fra n. radialis.

Overfladiske muskler (typisk 6)

• M. brachioradialis – teknisk sett fleksor, men ligger i bakre kompartment. Viktig ved hurtig albuebøying i nøytralstilling.
• M. extensor carpi radialis longus og brevis – ekstenderer og radialdevierer håndleddet.
• M. extensor digitorum – ekstenderer fingrene (særlig MCP-leddene).
• M. extensor digiti minimi – ekstenderer lillefingeren.
• M. extensor carpi ulnaris – ekstenderer og ulnardevier håndleddet.

Dype muskler (5)

• M. supinator – supinerer underarmen.
• M. abductor pollicis longus – abduksjon av tommelen.
• M. extensor pollicis brevis og longus – ekstenderer tommelens ledd.
• M. extensor indicis – ekstenderer pekefingeren isolert.

Nervene i albue og underarm

I overgangen mellom overarm og underarm passerer flere store perifere nerver. Disse nervene er avgjørende for både bevegelse og følelse i hånden og fingrene, og de følger hver sin karakteristiske rute gjennom albueområdet. På veien nedover gjennom underarmen ligger de tett inntil både muskler, kar og knokler, noe som gjør dem sårbare for trykk, traume og overbelastning. Å forstå forløpet til disse nervene – og hva de innerverer – er nøkkelen til å kunne diagnostisere og forklare vanlige kliniske tilstander, inkludert nevropatier, smertetilstander og lammelser.

---

N. medianus

N. medianus dannes av grener fra laterale og mediale fasciculus i plexus brachialis, og løper nedover midt i overarmen uten å avgi motoriske grener der. Ved albuen passerer den anteriort for art. cubiti, mellom de to hodene til m. pronator teres. Her kan den klemmes ved såkalt pronator syndrom.

I underarmen ligger nerven først i dypet, men beveger seg mer overflatisk distalt og går til slutt inn i hånden gjennom karpaltunnelen, sammen med fingerfleksorsener. Her er den utsatt for trykk – og det er nettopp i karpaltunnelen at carpal tunnel-syndrom oppstår, den vanligste medianus-patologien.

Motorisk innerverer medianus:

• De fleste musklene i fleksorgruppen (unntak: flexor carpi ulnaris og halvparten av flexor digitorum profundus)
• I hånden: thenar-muskler og de to radiale lumbricalene

Sensorisk gir medianus følelse til:

• Radiale 3½ fingre palmart
• Fingerputer dorsalt på samme fingre

Ved skade, f.eks. i albuen eller håndleddet, oppstår nedsatt fleksjon og pronasjon, svekket pinsettgrep (mellom tommel og pekefinger) og karakteristiske føleforstyrrelser i hånden.

N. ulnaris

N. ulnaris kommer fra mediale fasciculus i plexus brachialis og løper medialt i overarmen. Ved albuen ligger den svært utsatt i sulcus nervi ulnaris, rett bak epicondylus medialis – det klassiske stedet der vi “slår albuen” og kjenner “strøm” i lillefingeren. Her er nerven kun beskyttet av hud og bindevev, og er lett å skade både akutt og kronisk, for eksempel ved cubitaltunnelsyndrom.

I underarmen løper nerven mellom og under fleksormusklene, og avgir motoriske grener til:

• Flexor carpi ulnaris
• Ulnare del av flexor digitorum profundus I hånden går den utenfor karpaltunnelen, gjennom Guyons kanal, og forsyner de fleste små håndmuskler (interossei, ulnare lumbricaler, hypothenar).

Sensorisk gir ulnaris følelse til:

• 1½ ulnare fingre palmart og dorsalt (lillefinger og halvdelen av ringfinger)

Skade gir karakteristiske funn som:

• Nedsatt kraft i fingrenes abduksjon/adduksjon (f.eks. sviktende evne til å spre fingrene)
• Nummenhet ulnart
• “Klohånd” ved langtkommen skade

---

N. radialis

N. radialis kommer fra den bakre fasciculus og løper bakover gjennom sulcus nervi radialis sammen med a. profunda brachii. Den avgir motoriske grener til triceps brachii og anconeus i overarmen, før den går lateralt foran albuen og deler seg i to hovedgrener:

1. Ramus superficialis – en rent sensorisk gren som følger lateralsiden av underarmen og ender dorsalt på hånden.
2. Ramus profundus (n. interosseus posterior) – en motorisk gren som går gjennom supinatorkanalen (Arcade of Frohse) og forsyner ekstensorene i underarmen.

Skade på n. radialis gir ulike utslag avhengig av hvor skaden sitter:

• Proksimalt i overarmen (typisk ved midtskaftbrudd i humerus): tap av ekstensjon i albue, håndledd og fingre → «drop-hand»
• Distalt: svakhet i hånd- og fingerstrekk, men normal albueekstensjon
• Sensorisk tap dorsalt på hånden og tommelens bakside

---

Oppsummering av typiske nerveskader i albue/underarm

Nerve	Skadested	Typisk funn
Medianus	Karpaltunnel / pronator teres	Nummenhet i radiale fingre, svak pinsettgrep
Ulnaris	Sulcus nervi ulnaris / Guyons kanal	Klohånd, nummenhet i lillefinger
Radialis	Sulcus nervi radialis / underarm	Drop-hand, svekket ekstensjon, dorsalt følelsestap

Blodforsyning til albue og underarm

Blodforsyningen til albue og underarm er preget av presisjon og fleksibilitet. Den må tåle både raske bevegelser, bøying og strekk, samt sikre kontinuerlig perfusjon til muskler, nerver og hud – selv under fysisk belastning. Derfor finnes det ikke bare én stor arterie som går rett nedover armen, men et komplekst system av hovedkar og anastomoser, som gir fleksibilitet og sikkerhet dersom ett kar skulle komprimeres.

A. brachialis og dens deling

Hovedkaret som forsyner albue og underarm er a. brachialis, som er fortsettelsen av a. axillaris og begynner ved nedre kant av m. teres major. Den løper nedover medialt i overarmen og passerer foran albueleddet i fossa cubitalis, hvor den vanligvis deler seg i to store grener:

• A. radialis – løper lateralt og følger radius ned mot håndleddet
• A. ulnaris – løper mer medialt og dypere, under m. pronator teres og mellom fleksorene

Disse to hovedarteriene fortsetter videre ned i hånden, hvor de danner overfladisk og dyp arteriebue, og samarbeider om å forsyne hånd og fingre.

---

Anastomoser rundt albuen

Rundt albueleddet finnes det et rikt nettverk av arterielle anastomoser, som binder sammen grener ovenfra og nedenfra. Dette nettverket gjør at sirkulasjonen opprettholdes selv om en arterie midlertidig komprimeres under for eksempel albuebøy, skade eller kirurgi.

De viktigste anastomosene dannes mellom:

• A. collateralis ulnaris superior og inferior (grener fra a. brachialis)
• A. recurrens ulnaris og a. recurrens radialis (grener fra hhv. a. ulnaris og radialis)

I tillegg er a. profunda brachii viktig: den avgår høyt oppe fra a. brachialis og løper sammen med n. radialis bak humerus. Den danner også anastomoser med grener rundt albuen, spesielt lateralt.

Klinisk betydning

• Puls i a. brachialis palperes vanligvis i albuebøyen, medialt for bicepssenen. Dette er også stedet man oftest måler blodtrykk med mansjett og stetoskop.
• Radialis-pulsen palperes distalt på underarmen, lateralt ved håndleddet – og er ofte den lettest tilgjengelige pulsen.
• Ulnaris-pulsen finnes mer medialt og dypere, og kan være vanskelig å kjenne.
• Ved traumer eller frakturer i albueområdet må man alltid undersøke distal sirkulasjon. Kompresjon eller ruptur av a. brachialis kan føre til iskemiske tilstander, som i verste fall utvikler seg til Volkmanns kontraktur (iskemisk nekrose i fleksormuskler).

Vener og venepunksjon

De overfladiske venene i albuebøyen – spesielt v. mediana cubiti – danner et typisk Y-formet nettverk og er de vanligste stedene for venepunksjon og blodprøver. Disse ligger rett under huden og er lette å finne hos de fleste.

Anatomiske områder i albue og underarm – passasjer og kliniske «hotspots»

Gjennom albue og underarm løper flere viktige strukturer i anatomisk definerte rom eller kanaler, som fungerer som passasjer for nerver og kar. Disse områdene er ofte trange og sårbare, og er vanlige steder for kompresjonssyndromer og nerveskader. Kunnskap om disse strukturene er avgjørende for både diagnostikk og behandling, og de er ofte omtalt i kliniske eksamensoppgaver.

🟩 Fossa cubitalis – albuebøyen

Fossa cubitalis er en trekantet grop på forsiden av albuen, avgrenset av:

• Lateralt: m. brachioradialis
• Medialt: m. pronator teres
• Proksimalt: en tenkt linje mellom de to epikondylene
• Gulv: m. brachialis og m. supinator
• Tak: bindevev, hud og fascia med v. mediana cubiti og n. cutaneus antebrachii medialis

Innhold fra medialt til lateralt:

• N. medianus
• A. brachialis (som her deler seg i a. radialis og a. ulnaris)
• Senen til m. biceps brachii
• N. radialis (litt mer lateralt, under m. brachioradialis)

💡 Klinisk viktig:

• Her måles blodtrykk (auskultasjon over a. brachialis)
• Her tas blodprøver (venepunksjon i v. mediana cubiti)
• N. medianus kan komprimeres proksimalt i nærheten (pronator syndrom)

Sulcus nervi ulnaris – albueens bakside

Bak mediale epikondyl ligger en grunn «renne» i knokkelen – sulcus nervi ulnaris – hvor n. ulnaris ligger eksponert.

💡 Klinisk viktig:

• Svært utsatt for støt og trykk (det klassiske «kjærringstøt»)
• Vanlig kompresjonssted ved cubitaltunnelsyndrom

---

🟨 Canalis cubitalis (cubital tunnel)

Dette er en kanal der n. ulnaris passerer fra overarmen til underarmen, bak mediale epikondyl. Den er dannet av:

• Bony rennen (sulcus nervi ulnaris)
• Et tak av bindevev og aponevrotisk struktur (lig. arcuatum eller Osborne’s ligament)

💡 Klinisk viktig:

• Trange forhold → risiko for kronisk kompresjon
• Cubitaltunnelsyndrom gir nummenhet i lillefinger og svakhet i håndmuskler

---

🟦 Arcade of Frohse – supinatorkanalen

Dette er en fibrøs bue i m. supinator, der n. radialis (ramus profundus) passerer gjennom for å nå de dype ekstensorene i underarmen.

💡 Klinisk viktig:

• Trange forhold her → risiko for radial tunnel syndrome
• Skade gir svakhet i hånd- og fingerstrekk, men uten sensorisk tap (sensorisk gren går annen vei)

---

⬛ Carpaltunnelen

En trang passasje ved håndleddet dannet av:

• Gulv og sider: knokler i håndroten
• Tak: fleksorretinaklet (lig. carpi transversum)

Innhold:

• N. medianus
• Sener fra fleksor digitorum superficialis og profundus
• Sene fra flexor pollicis longus

💡 Klinisk viktig:

• Kompresjon her gir carpal tunnel-syndrom
• Symptomer: prikking i radiale fingre, nattlige smerter, svakhet i tommelens opposisjon

---

🟥 Guyons kanal

Ligger mer ulnart enn karpaltunnelen, og lar n. ulnaris og a. ulnaris passere fra underarm til hånd.

💡 Klinisk viktig:

• Skade eller kompresjon (f.eks. ved sykling, repeterende trykk) gir ulnarisnevropati i hånden
• Sensoriske og motoriske utfall i ulnare fingre og håndmuskler

📚 Anki-kort

Obs, tomt! Kommer etterhvert <3

📝 Eksamensoppgaver

Obs, tomt! Kommer etterhvert <3

👨‍⚕️ Klinisk case

Obs, tomt! Kommer etterhvert <3

❓ Test deg selv