Ofte små, langt mindre enn eukaryote celler (1-5 um). Og det er ofte encellede organismer som bakterier og arkebakterier.
De har en veldig enkel struktur i forhold til mer avanserte eukaryote celler.
Struktur:
- Plasmamembran: En tynn hinne som omgir cellen og fungerer som barriere. Dette er fosfolipider i to lag. Kontrollerer hva som skal inn og ut av cellen, som næringsstoffer og avfall.
- Cellevegg: På utsiden av plasmamembranen finner vi en stivere cellevegg. Dette er kun på prokaryote celler. Gir form og beskyttelse. Gjør det vanskeligere for disse cellene å endre form. Laget av et stoff som heter peptidoglykan.
- Lite genom (DNA) som ligger i cytosol: genomet er ikke pakket inn i en kjerne, slik som vi ser i eukaryote celler. Den ligger dermed løst i cellens væske (cytosol). DNAet er normalt sett organisert i et område som kalles nukleoid, men er ikke omgitt av membran.
- Ribosomer: Ribosomer er veldig viktig da det danner proteiner, og dette finnes fritt i cytosolen. Viktig å bemerke seg at ribosomene i prokaryote celler er både mindre enn i eukaryote, samt de er mindre komplekse i forhold til sammensetning av r-RNA og proteiner. Vi finner her 70S-ribosomer.
- Ingen organeller: Det betyr at alle prosessene i cellen foregår i det åpne rommet i cellen, altså i cytosolen.
- Plasmider: Prokaryoter har ofte små, sirkulære DNA-molekyler som heter plasmider. De kan bære gener som gir bakterier fordeler, slik som antibiotikaresistens.
- Flageller og pili: Flageller fungerer som ‘haler’ som gir bevegelse til bakteriene, mens pili (eller fimbriae) er tynne, hårlignende strukturer som hjelper til med celle-celle kontakt
Former:
- Kokker: (runde/sfæriske bakterier). Eksempel: Streptococcus pneuminiae
- Basiller: (stavformede bakterier): Eksempel: E. Coli
- Spiriller: (spiralformede) Eksempel: Spirillum minus
- Vibrioner: (kommaformede) Eksempel: Vibrio cholarae
- Spirometri: (lange, tynne spiraler) Eksempel: Borrelia burgdoferi